Tips om frøinnsamling og såing av stauder
Berit Nyrud i Plantegruppa har mange års erfaring med dyrking av flerårige prydplanter. I Palmebladet nr 2 2010 og nr 1 2011 delte hun noen tips og råd. Her kommer en lengre oversikt over noen aktuelle plantefamilier.
Bergknappfamilien
Vanligvis lette å få til.
Rhodiola
Sedum
Erteblomstfamilien
Noen frø har harde skall og må legges i vann før såing
Lathyrus, rubbes, legges i lunkent vann 1-2 døgn, så mars inne
Lupinus – lupin
Trifolium - kløver
Fiolfamilien
Vanlige hagefioler eller stemorsblomster spirer lett uansett når de blir sådd, men mange andre arter må ha temperaturforandring eller kuldebehandling.
Fjellflokkfamilien
Høstfloks har få, men store frø. De spirer best hvis de blir sådd om høsten.
Polemonium – flokk, lett å så og vokser fort.
Hinnebegerfamilien
I hinnebegerfamilien finner vi forskjellige arter av fjørekoll (Armeria). De spirer vanligvis greit fra frø uten noen spesiell behandling.
Irisfamilien
Irisfrø kan være trege til å spire. Det enkleste er å så frøene ute i potter. Det kan ta lang tid før de spirer.
Sisyrinchium – sivlillje, uregelmessig spiring, høstså og la dem stå ute
Kardeborrefamilien
Så vår eller høst.
Noen slekter
Cephalaria – gullknapp
Dipsacus - kardeborre
Knautia - rødknapp
Scabiosa - skabiosa
Kattostfamilien
I kattostfamilien finner vi stokkrosene og kattostene, som alle er greie både å samle frø av og så. De spirer lett fra frø sådd om våren og har store frøplanter.
Noen slekter:
Alcea - stokkrose
Althaea – legestokkrose
Malva - kattost
Sidalcea – hagetvikattost
Klokkefamilien
Klokkene er også lette både å samle frø av og dyrke fra frø. Trenger vanligvis ikke noen spesiell behandling.
Noen slekter:
Campanula -klokke
Jasione – blåmunke
Lobelia
Platycodon - flatklokke
Korgplantefamilien
Mange av våre hageplanter kommer fra korgplantefamilien.
Vanligvis er det enkelt å sanke frø av disse. Mange har frø med fnokk, som hos løvetann. Noen sorter har svært små frø, for eksempel Rudbeckia (gul solhatt). Hos Echinacea, rød solhatt, er det ganske store frø som ligger mellom piggene i midtdelen. De fleste sortene spirer lett, men noen, som Leontopodium (edelweiss) trenger kuldebehandling.
Noen slekter:
Achilllea – ryllik
Anaphalis - evigblom
Anthemis- gåseblom
Aster
Arnica - solblom
Artemisia – malurt, gjernne høstså
Antennaria - kattefot
Bellis - tusenfryd
Bupthalmum saliciflora
Centaurea - knoppurt
Coreopsis - vakkerøye, så inne vår
Doronicum - vårkrage
Echinacea - solhatt
Echinops - kuletistel
Erigeron - bakkestjerne
Eryngium – stikle
Eupatorium - hjortetrøst
Gaillardia – kokardeblomst
Helenium – solbrud
Helichrysum - stråblomst
Inula ensifolia –sverdalant, så inne vår
Leontopodium – edelweiss. høstså eller temperaturveksling
Leucanthemum - prestekrage
Liatris spicata – søyleblomst
Ligularia - nøkketunge
Rudbeckia fulgida – gul solhatt, små frø
Solidago - gullris
Tanacetum - rosekrage, matrem, reinfann
Scabiosa så mars-april inne
Korsblomstfamilien
Mange av de putedannende, vårblomstrende steinbedplantene våre tilhører korsblomstfamilien. De spirer vanligvis lett uten noen spesiell behandling.
Noen slekter:
Alyssum - dodre
Arabis - skrinneblom
Aubrieta – blåpute
Cheiranthus - gyllenlakk
Draba - rublom
Iberis - snøsløyfe
Leppeblomstfamilien
Her finner vi en del hageplanter og mange krydderurter. De spirer vanligvis lett.
Noen slekter:
Ajuga - jonsokkoll
Hyssopus officinalis – isop
Calamintha
Dracocephalum - dragehode
Lamium
Lavendula
Monarda
Nepeta
Physostegia
Prunella
Salvia
Stachys
Thymus
Origanum
Linfamilien
Linum – flerårig lin, blå, hvit eller gul, så om våren.
Løkfamilien
Allium – løk. Mange sorter, noen trenger stratifisering.
Maskeblomstfamilien
Vi har endel planter fra maskeblomstfamilien i hagene.
Revebjellene er vanligvis enkle å så fra frø, og spirer fort.
Verbascum (kongslys) pleier også å være greie.
Penstemon, Calceolaria og Veronica kan med fordel sås om høsten.
Noen slekter:
Calceolaria - tøffel
Digitalis - revebjelle
Mimulus - gjøgler
Penstemon – rørblomst
Verbascum - kongslys
Veronica - veronika
Nattlysfamilien
Oenothera - så vår inne. Spirer vanligvis lett.
Nellikfamilien
Plantene i nellikfamilien er vanligvis enkle både å samle frø av og så. De kan vanligvis sås om våren og spirer raskt.
Noen slekter:
Arenaria - arve
Cerastium - sølvarve
Dianthus - nellik
Gypsophila – krypslør, brudeslør
Lychnis – tjæreblomst av forskjellig slag
Saponaria - såpeurt
Silene – smelle
Nøkleblomstfamilien
Noen primulasorter spirer lett, men andre bør sås om høsten. Det gjelder bl.a. etasjeprimula, japanprimula, rosenprimula, fjellprimula og aurikler.
Dodechateon (gudeblomst) har harde frøskall, men spirer også lett hvis den sås om høsten. Plantene visner ned etter en stund om våren, men er ikke døde og kommer tilbake neste år.
Dodechateon - gudeblomst
Androsace - smånøkkel
Lysimachia – fredløs, kan noen ganger trenge kuldebehandling.
Primula
Rosefamilien
I rosefamilien er det ganske foeskjellige planter vi dyrker i hagene.
De fleste kan sås uten spesiell behandling, men en del er lettest å få til hvis de sås om høsten.
Noen slekter:
Dryas – reinrose, gjerne høstså
Geum - humleblom
Potentilla – mure
Alchemilla - marikåpe
Aruncus – skjegg, kan sås om høsten.
Filipendula - mjødurt
Gilllenia - trebladgillenia
Sanguisorba - blodtopp, pimpinell.
Rubladfamilien
I denne familien finner vi planter som Myosotis (forglemmegei) og Pulmonaria (lungeurt). De er enkle å så.
Noen slekter:
Anchusa - oksetunge
Brunnera - forglemmegeisøster
Conyglossum - hundetunge
Mertensia - østersurt
Myosotis - forglemmegei
Omphalodes - vårkjærminne
Pulmonaria - lungeurt
Sildrefamilien
Astilbe - spir
Bergenia - bergblomst
Heuchera - alunrot
Rodgersia - bronseblad
Saxifraga - sildre
Skjermplantefamilien
Frø fra plantene i skjermplantefamilien mister raskt spireevnen og bør sås av ferske frø. Dette gjelder spesielt Astrantia (stjerneskjerm) og en del av plantene i urtehagen.
Astrantia – stjerneskjerm
Eryngium - stikle
Soleiefamilien
Soleiefamilien er godt representert i hagene våre. Det er enkelt å samle frø fra de fleste. Noen er enkle å så, slik som riddersp0rer eller noen anemoner, men mange trenger stratifisering.
Pulsatilla og Helleborus mister raskt spireevnen, og må såes som helt ferske frø.
Pionfrø er harde. De kan rubbes eller skrapes litt i overflaten, og sås ute. Det kan ta lang tid før de spirer.
Noen slekter:
Aconitum – må stratifiseres
Anemone – symre, går greit med de fleste
Aquilegia – akeleie, gjerne høstså
Clematis, høstså
Delphinium – ridderspore, febr-mars i romtemperatur
Eranthis – vinterblom, ferske frø
Helleborus – julerose, ferske frø
Paeonia – pion, så ute, tar lang tid før de spirer
Pulsatilla vulgaris – stor kubjelle, uregelmessig spiring, så ferske frø
Ranunculus – soleie, helst høstså
Thalictrum - frøstjerne, noen må stratifiseres
Trollius – så ute januar eller høst
Solrosefamilien
Helianthemum – solrose, så febr - mars inne
Storkenebbfamilien
Geranium – storkenebb, gjerne høstså. Frøene må høstes før de spretter av gårde.
Noen arter selvsår seg gjerne.
Søterotfamilien
Gentiana, søte, er lette å sanke frø fra. De kan være trege til å spire, og har best av å bli sådd om høsten. Frøplantene er små og trenger ganske lang tid til å vokse.
Valmuefamilien
Frø av valmuer eller valmuesøster er lette å samle.
Vanlige valmuer spirer lett, og kan sås om våren.
Frø av blå valmuesøster kan trenge stratifisering, og skal også ha det kjølig etter at de har spirt.
Lerkespore og løytnantshjerte kan være vanskelige å få til å spire, og må sås som ferske frø eller stratifiseres
Noen slekter:
Meconopsis – valmuesøster, uregelmessig spiring, gjerne høstså, kan trenge stratifisering. Kjølig etter spiring.
Papaver
Corydalis – lerkespore, ferske frø, høstså
Dicentra – løytnantshjerte m.m. – trenger temperaturforandringer, høstså
Vårsesongen 2011 i full gang i plantegruppa
Vi er nå i gang med sesongen 2011, med litt rokkeringer i ledergruppa. Marit Karlsen har gått av som leder av plante gruppa etter to år. Hun fortsetter som før som leder for sitt hjertebarn, urtene.
Vi har de siste årene lagt mer vekt på spesialplanter og som følge av dette fått en ansvarlig for dette området, nemlig Bjørg Myklebust.
Vi har de siste årene ikke bare mottatt planter fra hagen men også hatt en større egenproduksjon. Dette er også planter som ofte trenger litt tid på seg og vi har vært så heldige at Botanisk hage har kunnet avse plass til oss på helårs basis.
Vi gleder oss til en ny sesong, og selv om Vårtreffet virker langt fram i tid ,vet vi at den dagen kommer fort. Vi prøver hele tiden å utvikle sortimentet. Det er vanskelig å love noe før frøene spirer, men vi kan love at vi kommer til å ha kanna og et utvalg av duftpelargonier, som tidligere år har vært svært populært.
Det kommer også til å bli noe mer ett-årige klatrere som har vært veldig etterspurt. Og når det gjelder sommerblomster prøver vi å tenke på at Botanisk hage ligger midt i byen og derfor finne gode balkong- og krukkeblomster.
Hovedmålet vårt er Vårtreffet og det å få inn penger til gode formål i Botanisk hage. Men det er også viktig at vi har det hyggelig sammen. De fleste som er med i plantegruppa stiller opp fordi de har interesse for planter. Vi synes at vi er heldige som kan holde på med en hobby, treffe likesinnede og samtidig samle inn penger til noe vi anser som et godt formål.
Vi arrangerte vårens bli kjent treff 2. mars. Men det er ikke for sent å bli med i vår dugnadsgjeng. Lurer du på om ette er en aktivitet som passer for deg, er du velkommen innom i Forsøksavdelingen, lengst nord i Botanisk hage, mandag -torsdag kl 11-14 samt onsdag og torsdag kl 17-20.
Jorid Hustveit
Leder for plantegruppa
Velkommen til bli kjent-treff 2. mars 2011
Erfarne og nye medlemmer av Plantegruppa ønskes velkommen til bli kjent-treff onsdag 2. mars kl 16.30 i Botanisk hage. Vi møtes i forsøksavdelingen lengst nord i hagen. Du får informasjon om hvordan Plantegruppa arbeider med å dyrke fram planter for salg på Vårtreffet sist i mai. Det er helt uforpliktende å møte, så vi håper at mange nysgjerrige medlemmer kommer. Det blir enkel servering.
Med vennlig hilsen oss i Plantegruppa, Botanisk hages Venner
Hyggelig sensommerfest for Plantegruppa
Takk til alle som bidro til den vellykkede sensommerfesten for dugnadsgjengen og våre gode samarbeidspartnere i Botanisk hage! Her er noen glimt fra festen tirsdag 21. september 2010.
Vennenes plantegruppe
Plantegruppa er en arbeidsgruppe som består av ca. 50 aktive BhV-medlemmer med interesse for og vilje til å stille opp for å produsere planter og stelle disse slik at de blir fine til salg på vårt årlige vårtreff.
ORGANISERING
Leder for Plantegruppa er siden februar 2009 Marit Karlsen, tlf. 970 23 508, e-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
Marit er også ansvalig for nyttevekstgruppen, som dyrker frem urter til Vårtreffet.
Ansvarlig for sommerblomstene er Berit N. Frydenlund, tlf. 91 66 85 53.
Ansvarlig for staudene er Berit Nyrud, tlf 988 80 039.
ARBEIDET
Arbeidet i plantegruppa foregår i Forsøksavdelingen nord i hagen. Vi har dugnader på formiddager kl.10 og ettermiddager kl.17 på alle hverdager uten fredag. Ved påsketider sendes det ut en invitasjon til ”Bli kjent treff” til alle som er registrert som interesserte i å være med. På møtet setter vi opp dugnadsdagene og du kan velge når du kan delta. På møtet har vi også med oss en eller flere gartnere fra hagen.
Vi fikk vårt eget veksthus våren 2004. Det ble en utrolig forbedring for plantenes vekst og for arbeidsplassen vår. Dertil har vi vårt eget område utenfor veksthuset. Gartnerne i hagen gir oss gode råd og vi har et hyggelig samarbeid. Mange i plantegruppa har også store plantekunnskaper og deler villig med oss andre. Vi er derfor i en god læresituasjon og øker våre kunnskaper for hvert år som går.
Allerede straks på nyåret er det tid for å så enkelte staudefrø. Deretter, i tiden rundt påske, følger vi på med mange flere og også sommerblomster og nyttevekster. Så titter de små frøplantene opp og priklingen kan starte. Da blir det travelt og veldig spennende. Vi har også rester av stauder fra forrige vårtreff og noe vi har fått fra overskudd i hagen. Disse tas hånd om og stelles. Kanskje de trenger en større potte eller litt mer jord. Dette er givende og lærerikt arbeid. Vi etterstreber å ha planter som er litt sjeldne og som vi vet at kundene våre setter pris på.
Plantene våre blir solgt på det årlige vårtreffet, i 2009 søndag 7. juni. Denne dagen får Venneforeningen sin største årlige inntekt, det meste fra plantesalget. Dette er en aktiv dag som mange gleder seg til. Kreativiteten blomstrer. Alle som gjør en innsats på vårtreffet er med på vår sensommerfest i september. Våre kontakter i hagen er også med.
Jeg ønsker at mange av medlemmene våre skal få oppleve å være med i vårt grønne og trivelige miljø i mange år fremover.
Marit Karlsen
Leder
